onsdag 25. september 2013

SYTYCD Season 7, Kent Boyd Vegas Week

0 kommentarer


Ett av de fineste øyeblikkene i hele So You Think You Can Dance!

søndag 8. september 2013

Valerious

1 kommentarer
Valerious
(Simon Klevstuen)




lørdag 7. september 2013

Mummitrollet og virkeligheten

2 kommentarer
Alle som kjenner meg vet at jeg er veldig glad i Mummitrollet og vennene hans. For meg er det ikke bare nostalgi, men noe som beveger meg uavhengig av alder. Det høres fryktelig pompøst ut, det er jo "bare" barnebøker eller barne-tv, men de er, på sitt vis, en kunstform. Tove Jansson lager ikke bare nydelige tegninger og malerier, men hun mestrer fortellerkunsten. Hun kan skrive en historie om noe vi alle kjenner til, og få oss til å føle at vi forstår det på nytt.

I dag så jeg en episode fra TV-serien, "I Mummidalen". Det er så godt som ingen handling, vi bare besøker mummifamilien en senhøstdag. En av disse dagene skal Snusmumrikken vandre sørover for å være alene hele vinterhalvåret. Det gjør han hvert år. Denne episoden handler om Mummitrollet som så fryktelig gjerne vil være med, mens Snusmumrikken vil være alene med ensomheten sin.

Jeg liker historiene i seg selv. De tematiserer alltid noe viktig, og får sagt store kompliserte ting med små ord. Øyeblikket jeg festet meg med i denne episoden var etter at Snusmumrikken hadde dratt, og Mummitrollet var veldig lei seg.

Snorkfrøken er bekymret for at Mummitrollet er så syk, hvorpå Mummitrollet svarer at han er da slettes ikke syk. Snorkfrøken blir lettet, også sier hun: "Du vet det hender at mennesker som bare ligger i sengene sine og er triste plutselig gjør desperate ting."

Ord som disse er akkurat det jeg liker med denne serien. Å forklare noe så vondt og vanskelig med noen bekymrede ord fra en liten snork. Jeg tror jeg og mine jevnaldrende hadde god nytte av å vokse opp med barne-tv som dette. Det er lett å tro at man lærer mest av virkelige historier eller faktabøker, men man kan også lære mye med ord og bilder som ikke er virkelige, men som skaper en virkelighet.

Hvis jeg skulle brukt mine skrevne ord til noe, ville jeg ønsket akkurat det - at ordene kunne blitt en slags virkelighet, om enn det bare er inni hodet, en liten stund. Også bærer man kanskje med seg en liten bit av den.


(Kilde)

tirsdag 3. september 2013

August 2013

0 kommentarer
August 2013

Siste måneds soundtrack.

Angus & Julia Stone - Little Bird
Imagine Dragons - On Top Of The World
Vampire Weekend - Unbelievers
Sivert Høyem - Give It A Whirl
Katzenjammer - When The Laughter's Gone
Passenger - The Things That Stop You Dreaming
Sigur Ròs - Ìsjaki
The Tallest Man On Earth - Criminals
Eddie Vedder - Guaranteed
Nirvana - All Apologies
Naughty Boy, Sam Smith - La La La
Nils Noa, Vinnie - Fade Away
Kaizers Orchestra - I ett med verden
Kaizers Orchestra - Señor Torpedo
Team Me - Weathervanes and Chemicals
Jonas Alaska - Come On And Dance
Lana Del Ray - Dark Paradise
Ingrid Olava - Jackie Kennedy
The Lumineers - Stubborn Love
Thom Hell - One Step Up
Peter and the Wolf - Mercy
Pokey LaFarge And The South City Three - Red's Theater Of The Absurd
First Aid Kit - Wolf
MS MR - Bones
Shaun Bartlett - Silk
Jonas Alaska - How Could I Forget
Patrick Watson - Where The Wild Things Are
Edward Sharpe & The Magnetic Zeros - Home
Morten Myklebust, Susanne Sundfør - Away
A Fine Frency - Happier
Uncle Deadly - Be Careful What You Wish For
Moddi - Poetry
Katie Melua - Jack's Room
Bon Iver - Creature Fear
Laura Marling - My Manic And I
Janove Ottesen - Neighbour Boy
Thomas Dybdahl - Man On A Wire
Kaizers Orchestra - Begravelsespolka

fredag 30. august 2013

Først og fremst min

4 kommentarer
Det aner meg at denne bloggen ikke kommer til å være særlig tematisk eller oversiktlig, men det gjør ingenting. Jeg har lyst til å skrive den med hele meg!

Og morgensol i Ilaparken

2 kommentarer
Våkner ti sekunder før vekkerklokka og føler meg uthvilt for første gang på lenge. Trekker opp persiennene og setter på Bo Kaspers Orkester. Synger med morgenstemmen og ler av meg selv. Noen dager trenger man knapt åpne øynene før man vet at den blir bra.

torsdag 29. august 2013

Å begynne med noe fint og fortsette, ikke fordi man må, men fordi det føles... fint.

1 kommentarer
Jeg skulle skjære opp litt frukt. Også gjorde jeg det. Og så skar jeg opp enda mer. Og strødde noen blåbær over, og det så skikkelig innbydende ut.
 
Når jeg først var i gang, kunne jeg jo gjøre det litt fint og, så jeg fant frem den fine tekanna og boksen med te. Og yoghurten jeg hadde tenkt å spise og noen til. Og noen knekkebrød. Og pålegg.
 
Dette er det jeg elsker med å være meg. Å se muligheten til å gjøre noe lite veldig fint, og ikke gi meg før det er kjempefint og ha det fint samtidig. Mennesker kan være litt vanskelig for meg, men jeg liker denne biten utrolig godt, å lage et sted som allerede har en varme i veggene eller i alle fall vekker varmen i magen.
 

Høstluft

3 kommentarer
Jeg åpnet akkurat vinduet til årets første høstluft. Det umiskjennelige varselet om en ny årstid, lukten av dugg på gresset og den kulden du kan trekke helt ned i lungene.

Høsten er den tyngste årstiden for meg. Verden rundt meg trår inn i et nytt liv, naturen trekker sitt siste pust og jeg står midten og alt snurrer rundt meg. Ventetid. I enden ligger den første snøen, advent og til slutt jul. Jeg spoler frem i hodet mitt og ser julestjerner i vinduene med lukkede øyne. Jeg venter.


 
(Kilde)

Når du våkner

6 kommentarer
God morgen, stå opp. Bruk ti minutter mindre på å male ansiktet eller rake morgenstubbene, ti minutter mer på å koke egg og spise frokost til God Morgen Norge. Gå så langt du orker, ta bussen når du må. Smil og hils på bussjåføren, og hold smilet når du snur deg mot bussen og alle de morgengretne passasjerene.

Spør minst to personer hvordan de har det og ta deg tid til å lytte. Ring en venn.

Les avisa i lunsjen og riv ut artiklene som får deg til å smile, selv om det ikke er din avis. Kjøp blomster til deg selv på veien hjem. Sett på musikk du ikke har hørt på lenge og sov en halvtime - du fortjener det. Lag noe helt nytt til middag og server det med den største selvfølgelighet. Dans som om du feirer, alene eller sammen med noen.

Le.

Se en film du har sett før, som du vet at du liker. Gå en tur rett etterpå uten å snakke med noen. Hold deg våken litt lengre enn alle andre. Pust dypt når du legger deg.

Lev litt ekstra i dag. La det bli en dag som ikke er ekstraordinær, men langt ifra vanlig. En sånn dag du ser tilbake på og ønsker at alle dager var som den.

(Kilde)

onsdag 28. august 2013

Ting å gjøre

3 kommentarer
Jeg har aldri hatt spesielt lett for å kjede meg, men noen dager går man helt tom for ideer, eller man orker bare ikke. Da er det veldig greit å allerede ha funnet på noe. For to år siden fikk jeg en liste over gode ting man kan gjøre. Enkelte av forslagene var til å rynke på brynene av, mens andre gjorde meg engasjert, og jeg bestemte meg for å revidere den til min egen liste. Det vil si, jeg plukket noen punkter fra den jeg hadde fått, og la til alt jeg kunne komme på selv.

Utgangspunktet mitt var å skrive 100 punkter, og etter ikke så alt for lenge var den klar. Etter hvert har jeg ført på noen flere, før jeg så og si glemte den.

Helt siden jeg lagde den, har den hengt på veggen, men den ble som tekanna jeg egentlig liker så godt - den er der, men du ser den ikke. Nå har jeg tatt den frem igjen og hengt den opp på dørkarmen i inngangen til kjøkkenet. Det er riktignok ikke en veldig synlig plass, men det trenger den ikke å være heller, så lenge jeg husker at den er der.

Du trenger ikke nødvendigvis å kjede deg. Kanskje er dagen rett og slett tung, eller stressende, du har bare vanskelig for å komme i gang med noe. Innimellom har jeg blitt påminnet listen min, men selv har jeg avfeid det. På en dårlig dag kunne den like gjerne vært et svartmalt ark. Fra nå av, derimot, har jeg tenkt å ta den i bruk. Om jeg så må ned til punkt nummer 70, finnes det alltid noe her jeg kan kreste meg til å gjøre. Jeg anbefaler dette tiltaket til alle og enhver! Den eneste faren er at så mye høres så gøy ut at du ikke klarer å bestemme deg.

Kom i gang!



 

 
 

tirsdag 27. august 2013

Et nytt kapittel

8 kommentarer
I utgangspunktet hadde jeg mange tanker om hva denne bloggen skulle bli til framover nå, og selv om jeg fremdeles holder tak på dem, merker jeg at jeg trenger den til noe annet også.

Jeg følte meg ferdig med å skrive om sykdom, og har i grunn mange andre ting å komme med, men i går forstod jeg at jeg har noe annet å skrive om: Om å bli frisk.

Etter 734 dager som pasient, skal jeg prøve meg på livet hjemme. Jeg er offisielt utskrevet. Nå i begynnelsen kommer det ikke til å være like livsomveltende som det høres ut som. Det kommer til å være en lang periode med kortere reinnleggelser. Allerede neste mandag skal jeg tilbake for ei uke. "Inneukene" kommer til å være ganske intense, så jeg skal gjøre det jeg kan for å nyte friheten hjemme.

Det er dag 2 i et nytt kapittel, og det er fryktelig spennende.

Jeg kommer ikke til å skrive mange innlegg som dette, men akkurat nå trenger jeg all støtten jeg kan få. Dere vet ikke hvor mye det betyr for meg, alle hjertene og lykkeønskningene, ikke bare fra mine nærmeste, men fra mennesker jeg knapt kjenner! Først og fremst skal jeg klare dette for meg selv, men å vite at så mange heier på meg, vekker gløden i meg til flammer! Tusen takk!

(Vel hjemme)

søndag 3. februar 2013

0 kommentarer

JANUAR


Opptur: Joggebukse over nattbuksa, ut i snøen og starte året med fyrverkeri over festningen og barnlige gledeshvin.

Aha-opplevelse: Å få hjelp til endring betyr ikke at man ikke er bra som man er. Alle endrer seg, hele tiden, hjelpere er der for å styre i riktig retning.

Fint øyeblikk: Av en eller annen grunn, den natta jeg ikke fikk sove og i stedet så oppfølgerne til Dragetreneren på senga.
(Kilde)

Latterkrampe: Black Box med familien. Beste spillet noensinne!

Sang: Scarlet Chives - Scarlet Chives

Film: "Historien om Pi"
 

TV: "How I Met Your Mother" og "QI"

Lesestoff: Pondus

Innkjøp: Sparebøsse

Sitat: "Man er den man blir"

mandag 14. januar 2013

Trøtte tulfeldigheter; symptomer

2 kommentarer
- Å stå opp og morgenen og oppdage hva du har skrevet i halvsøvne dagen før
- Å skrelle hele appelsinen på ett skrell
- Å pakke seg inni kosedrakten
- Å se en god film som tilfeldigvis var på TV
- Å se Johnny Depp som ung og vakker, ikke at han ikke er like vakker nå. Minst.
- Å oppdage en ny side ved frysiren din
- Å være såpass opplagt at jeg greier å rette opp feilskriving. Til nå. Tror jeg.
- Å ligge i skje med en varmeflaske mot vonde mager
- Å ta det i det når du skriver vondeflanker og bruker innpå forsøk på å få det riktig
- Å innrømme at hjermen utvilsomt har skrudd av et senter.

Så uten å gjøe så veldig dtore rettskrivningsrettelser, skal je g gi meg nå. Vi kan jo si a det rett og slett er jeg som er forsmart, til  å formurele meg, sånn at hjernn ikke fugler helt. Det ble rart. Trod det har at den ikke følger helt med-
Good night, ande a very good  yar everybody!

(Jeg svergerl kapnpen har byttet okasser! Veloverveid NB: Jeg sverger, knakkene har byttet plasser!